Hva kan bokbransjen lære om bruk av kunstig intelligens (KI) av musikkbransjen? Det var det jeg ble utfordret til å si noe om på Bokdagen 2024 i dag. Jeg har jo gitt ut noen bøker selv, og vært medlem av Faglitterær forfatterforening i noen år, men vet egentlig ikke så mye om musikkbransjen. Som professor er jeg jo godt plantet i akademia og har ikke nærkontakt med musikkbransjen så veldig mye. Men jeg vet ganske mye om musikk generelt og har jobbet med kunstig intelligens i snart 25 år.

Kunstig intelligens

Jeg prøver alltid å minne om at kunstig intelligens hverken er en ting, eller en ting. Snarere er KI en samlebetegnels for ulike algoritmiske tilnærminger. Jeg pleier gjerne å dele dem i to:

  1. Regelbaserte systemer (ekspertsystemer) som er basert på “gammeldags” programmering av hva et system skal gjøre. Dette kan inkludere tilfeldigheter og andre triks som gjør at systemet kan oppleves intelligent for brukeren. Dette var hovedtypen av KI som ble utviklet og brukt på 1900-tallet.

  2. Maskinlæringssystemer er basert på statistiske modeller som lærer seg å genkjenne mønstre i datasett. Dyplæring er en type maskinlæring som har ekstra mange “lag” i det kunstige nevrale nettverket som settes opp. Det er disse modellene som er i bunn for den KI-baserte revolusjonen vi ser nå om dagen.

ChatGPT er basert på dyplæring og generative algoritmer som gjør at den kan lage nytt innhold. Dette er velkjente algoritmer, det som har gjørt ChatGPT så kraftig er den enorme datamengden modellen er trent opp på og regneressursene som har vært tilgjengelige.

Musikalske refleksjoner

Det er mye spennende (og utfordrende) med store språkmodeller. Dette ble behørig diskutert i panelsamtalen. For å ha en litt annen inngang til diskusjonen fokuserte jeg på to perspektiver som vi jobber med i musikalsk KI:

  • Aktive opplevelser: vi liker å tenke på musikk i verbform: å musikkere. Tanken er at musikk ikke er en “ting” man mottar og konsumerer. Å musikkere er å ta del i musikalske opplevelser hvor både “utøver” og “lytter” er delaktige i en felles, delt opplevelse. Selv om alle kan høre på musikk på mobilen til enhver tid, velger mange å bruke tid og penger på konserter. Musikkopplevelser er ofte sterkere i en konsertsetting. Det er derfor vi har dreid mye av forskningen vår mot konsertforskning.

  • Kroppslige opplevelser: vi lytter til musikk med hele kroppen. Opplevelsen er multimodal, hvor hørselen suppleres med syn, lukt, haptikk, proprisepsjon, osv. Derfor er det viktig å forstå mer av denne kompleksiteten og hvordan den påvirker opplevelsen.

På samme måte som noen ofte tenker på musikk som bare lyd (eller noter!), kan kanskje folk i bokbransjen tenke på litteratur som tekst. Men da tenker jeg man glemmer at også litteratur kan være både aktiv og kroppslig. Å lese en fysisk bok er en veldig kroppslig opplevelse. Å lese på et nettbrett kan være aktiv. Det er et potensial i å utforske dette mer, kanskje særlig i skjæringspunktet mellom det analoge og det digitale.