Denne uken passerte jeg 100 dager som instituttleder, en milepæl som er behørig omtalt innen ledelseslitteraturen. Ikke så mye fordi man har rukket å gjøre så fryktelig mye i løpet av 100 dager, men fordi det er en tid hvor man selv som leder har begynt å få litt oversikt over helheten, samtidig som organisasjonen har begynt å venne seg til en ny leder. Det har vært en spennende tid, og jeg vil her kort oppsummere noen tanker om de føreste 100 dagene.

Hva har jeg så brukt tiden til? Først og fremst mange møter, både av formell og uformell karakter. Møter i ledergruppen, møter på fakultetet, møter på UiO sentralt, opplæringskurs i medarbeidersamtaler og HMS, og, ikke minst, møter med mange av de ansatte. Her vil jeg særlig trekke frem hvor gøy det er å få et enda bedre innblikk i en institusjon jeg trodde jeg kjente ganske godt fra før. Jeg har jo vært ved instituttet i ganske mange år, men jeg har erfart at det er forskjellig å kjenne folk fra samtaler rundt kaffemaskinen eller i faglig-sosiale fora til å bli konkret involvert i for eksempel utformingen av en ny forskningssøknad. Da må man på en helt annen måte forsøke å virkelig sette seg inn i planer, ønsker og behov, og se på hvordan instituttet kan bidra.

Jeg har også hatt veldig stort utbytte av de ukentlige møtene med dekanatet og de andre instituttlederne på Humanistisk fakultet. Institutt for musikkvitenskap er lokalisert på motsatt side av campus av HF-bygningene, noe som gjør at mange IMVere sjelden møter andre HF-ansatte. Slik var det også for meg, og jeg er derfor veldig glad for å få muligheten til å se og høre mer om alle de andre 70 fagene ved fakultetet. Det er interessant å se hvordan våre lokale problemstillinger kan være veldig like de utfordringene andre fagområder står oppe i, samtidig som vi også har våre egne fagspesifikke problemstillinger. Her tenker jeg at vi har et stort potensiale i å samarbeide mer med andre institutter og fagmiljøer, og det er noe jeg ønsker å jobbe mer for i tiden fremover.

En annen ting jeg har brukt relativt mye på den siste måneden er søknadsskriving. Vi har søkt om å få et Senter for fremragende utdanning, og holder for tiden på å ferdigstille flere søknader til Norges forskningsråd. Søknadsskriving tar tid, og kan være en slitsom prosess, særlig når det er mange parter involvert. Men søknadsskriving er kanskje også en av de aller viktigste arenaene for å få løftet frem og diskutert nye faglige problemstillinger, og hvordan man skal løse dem. På mange måter er derfor søknadsskriving noe av det aller viktigste vi gjør, uavhengig av utfallet av søknadene.

Det er mange som snakker om utfordringene ved å gå fra en faglig stilling til en lederstilling. Dette er en omstilling både for meg selv og for andre. Det er en omstilling fra å være kollega til å bli leder. Det er også en omstilling fra å kunne fokusere på seg selv og sine egne faglige kampsaker, til å tenke på hele instituttets beste. Det er også snakk om å se instituttet og musikkvitenskapen i en større kontekst, som del av et fakultet og universitet, og ikke minst som del av nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette i tiden fremover.

I tradisjonell musikkteori kan de første 100 dagene regnes som ouverturen (eller introen), nå begynner handlingen.

  • 8 640 000 sekunder
  • 144 000 minutter
  • 2 400 timer
  • 14 uker