#imv #blogg #done

Denne uken har jeg vært på konferanse i Sør-Korea, nærmere bestemt 13th International Conference on New Interfaces for Musical Expression. Dette er en av de største musikkteknologikonferansene, som årlig samler 300-400 deltagere fra hele verden. Jeg hadde tre forskjellige roller på konferansen, som vanlig NIME-deltager, som NIME-leder, og som IMV-leder, og i dette innlegget skal jeg gi et lite innblikk i disse tre rollene. Men først en liten video, for å gi en smakebit av hva dette egentlig dreier seg om:

Den første rollen min på årets NIME-konferanse var som vanlig deltager. Her presenterte jeg en artikkel basert på en videreutvikling av sonomotiongram-metoden jeg utviklet som postdoktor, som igjen bygger på motiongram-metoden jeg utviklet som stipendiat. Kort forklart dreier det seg om muligheten til å lydliggjøre kroppsbevegelser, med utgangspunkt i et tredimensjonalt videobilde. Metoden kan brukes både til analyse av (musikkrelaterte) kroppsbevegelser, og den har også blitt brukt som instrument.

Min andre rolle på konferansen var som NIME-leder. Etter å ha arrangert NIME-konferansen i Oslo i 2011, ble jeg valgt til leder for den internasjonale styringskomiteen for konferansen. Det er denne komiteen som har ansvaret for å velge nye, lokale arrangører, og følge opp disse arrangørene i henhold til konferansens profil og retningslinjer. Et slikt verv er ikke veldig tidkrevende, men det krever årvåkenhet, påpasselighet og, ikke minst, forskningsdiplomati. Selv om det ofte er mange likheter mellom forskningsmiljøer rundt omkring i verden, er det også mange forskjeller. Det er forskjeller mellom land og verdensdeler, og mellom ulike typer institusjoner, som for eksempel store universiteter og små konservatorier. Ikke minst er forskjeller i metoder og faglig tilnærming, ettersom NIME tiltrekker seg deltagere fra både humanistiske og teknologiske forskningsfelt, i tillegg til en rekke kunstfag. Til tross for alle disse forskjellene har vi lyktes i å skape en inkluderende og positiv stemning på konferansene, med et hektisk program fra 9 om morgenen til midnatt hver dag. For å gi en liten smakebit av hvordan dette ser ut, så har jeg lagt opp noen bilder fra årets konferanse.

En særlig utfordring har vært å sørge for at konferansen forblir internasjonal, noe vi forsøker å få til ved å flytte den mellom kontinentene hvert år. I år var det altså Korea, neste år blir det London, og året etter blir det et sted i Nord-Amerika (ikke enda offentliggjort). Arrangørene er allerede i full gang med planleggingen, og her har neste års gruppe laget en liten reklamevideo:

Min tredje rolle på konferansen var som IMV-leder. Ettersom NIME-konferansen tiltrekker seg deltagere fra mange av de ledende musikkmiljøene rundt omkring i verden, er det en flott arena for å prate med andre om hvordan de organiserer sin undervisning og forskning. I år har jeg også brukt mye tid på å bygge opp en database over spennende steder hvor vi kan sende studenter, og jeg håper å bruke den til å opprette formelle utvekslingsavtaler i tiden fremover.