Videomøter og videoundervisning er i vinden om dagen, og buzz-ord som “podcasting”, “screencasting” og “MOOC” popper opp i mange sammenhenger. I denne bloggposten skal jeg skrive litt om hvordan jeg ser for meg bruken av video ved IMV.

Direkte videokommunikasjon

Den mest tradisjonelle måten å bruke video på er ved å sette opp en direkte videolinje fra punkt-til-punkt. Dette kan brukes både til møter og til undervisning. Det finnes spesialløsninger for slikt, blant annet har UiO egne videorom som kan bookes, og Grønt UiO har både en blogg med nyheter og det tilbys hjelp for å komme igang.

I praksis vil Skype eller andre lignende tjenester være den greieste måten å komme igang med direkte videokommunikasjon både til møter og undervisning. Selv med det innebyggete kameraet og mikrofonen på en laptop vil kvaliteten man får være brukbar, og den bli ganske god med litt bedre utstyr. Ved IMV skal vi få satt opp et godt webkamera og mikrofon/høyttalerløsning i møterommene, slik at disse kan brukes til videokommunikasjon.

Podcasting

Det er kanskje noen år siden podcasting var nytt og spennende, men det er allikevel ikke så mange som har tatt det i bruk i undervisningssammenheng. Podcasting dreier seg rett og slett om å gjøre videoopptak av en forelesning og legge det ut for nedlasting, f.eks. i iTunes. Noen universiteter (som Stanford har satset stort på dette i mange år, og her i Norge har NTNU vært en foregangsinstitusjon.

Nylig har UiO-rektor Ole Petter Ottersen har nylig skrevet om forelesninger på podcast og oppfordret til mer bruk av dette ved UiO. For å gjøre podcasting mer tilgjengelig for UiO-ansatte har man anskaffet lisenser på Camtasia relay som kan brukes for å ta opp både skjerm, lyd og video under forelesning.

Jeg har selv testet ut podcasting i undervisningssammenheng, mest systematisk i emnet MUS2006 Musikk og bevegelse. Våren 2010 gjorde jeg opptak av alle forelesningene, og andre semestre har jeg lagt ut enkeltforelesninger. Jeg brukte et verktøy som lignet på Camtasia Relay, og terskelen er ikke da så veldig høy for å komme igang. Allikevel har jeg funnet ut at den lille ekstra kraftanstrengningen som trengs for å gjøre opptak og gjøre det tilgjengelig i ettertid, ikke alltid er tilstede. Jeg har oppsummert mine tanker om å podcaste et helt emne i en egen bloggpost, og der har jeg også flere forslag til hvordan man kan forbedre både lyd og bilde i slike opptak.

Kort oppsummert er min erfaring med podcasting at det kan være nyttig for studenter som er borte fra enkeltforelesninger, eller som ønsker å sjekke ting som ble sagt på en forelesning. Utover det opplever jeg at opptakene har ganske liten nytteverdi, og at det kanskje ikke kan forsvares i forhold til den ekstra tiden det koster. Hovedgrunnen til dette er at jeg ser at et opptak av en forelesning på 2x45 minutter ikke er så godt egnet til å brukes av andre enn studentene som allerede følger emnet. Med mindre man gjør opptak av helt eksepsjonelt gode forelesninger, er det relativt få andre som vil se seg gjennom et slikt opptak.

Screencasting

Et alternativ til podcasting er screencasting, og dette er for tiden min foretrukne videokommunikasjonsteknikk. Her er det snakk om å lage en kort og presis videofremstilling av et begrenset emne, som er laget spesielt for å ses på skjerm. Dette er altså den rake motsetningen av å tilgjengeliggjøre et opptak av en vanlig forelesning. En forelesning er ofte preget av to-veis-kommunikasjon mellom foreleser og studentene som er tilstede, og det er ikke uvanlig at man gjentar poenger og svarer på spørsmål fra studentene. Dette er ikke nødvendig i en screencast, her kan man si poenger en gang, og heller regne med at de som er interessert ser videoen to ganger hvis de ikke fikk med seg alt.

Videodelingstjenester har etterhvert blitt overfylt med screencasts av alle mulige emner, hvor blant Khan academy er blant de mest kjente utdanningskanalene. Av de mest kjente musikkvitenskapelige videoene er denne analysen av “intel inside”-jingelen av Philip Tagg:

I min egen undervisning har jeg sett at screencasts kan være nyttig for å vise studenter hvordan man gjør ting. Her har jeg brukt full-versjonen av Camtasia for å gjøre opptak av det som skjer på skjermen, og så klippe det sammen. Her er et slikt eksempel laget til undervisningen i MUS2801 Lydlære 1:

MOOC

Det nyeste buzz-ordet i denne sammenheng er MOOC som står for Massive Open Online Course. New York Times skrev om MOOC før jul, Aftenposten plukket opp saken i forrige uke, og en rekke bloggere har kommentert saken de siste dagene, deriblant Abelia-direktør Paul Chaffeys kommentar om høyere utdanning i omstilling.

MOOC er altså universitetskurs som tilbys via en kursleverandør, og med både podcasts og screencasts som en sentral del av undervisningstilbudet. Noen av disse er basert på å bare legge ut kursinformasjon, mens andre er kurs hvor man også kan få et diplom når man har gjennomført.

Det er foreløpig ikke så mange musikkvitenskapelige miljøer som har hevet seg på MOOC-bølgen. Det er f.eks. ingen treff på “musicology” hos en av de store aktørene Coursera, og det er kun noen få treff på “music”.

UiO har ikke satset på MOOC foreløpig, men DML-gruppen har en artikkel som signaliserer at det ihvertfall er interessere for å diskutere saken.

Hva gjør IMV på denne fronten? Ikke så mye foreløpig, men i løpet av året kommer vi til å avslutte et infrastrukturprosjekt hvor vi vil ha video-kameraer og skjermer i alle spesialrom. Dette vil uten tvil åpne for mange spennende muligheter for bruk av video i både møte- og undervisningsvirksomhet i tiden fremover.