De første ukene som instituttleder har i stor grad gått med til å få en oversikt over alt som skjer ved instituttet, inklusive forskningsprosjekter. Jeg vil i en serie med blogginnlegg ha korte presentasjoner av disse prosjektene, og i dag er det tid for Norsk musikkarv. Som det står på prosjektets nettsider:
Musikkarvprosjektet er en stor satsing på vern, digitalisering, forskning, edisjon og publisering av musikken etter vesentlige norske komponister.
Bakgrunnen for etablering av Musikkarvprosjektet var stor frustrasjon over tilstanden i den norske musikkarven etter Grieg. Norsk musikksamling (nå i Nasjonalbiblioteket) har i snart et århundre samlet inn og tatt vare på den nasjonale notearven. Men mye av materialet til de største verkene var i utgangspunktet av svært ujevn notemessig kvalitet, partiturene bærer preg av mange tilfeldigheter og uklarheter. En hel musikktradisjon står i fare for langsomt å forsvinne inn i historiens mørke fordi notematerialet byr på store problemer for utøvere som gjerne vil ta fatt i musikken og spille den. Mye av det foreliggende materialet roper på kritisk edisjon, for at det skal bringes til en tilstand som gjør at det kan fremføres.
Det er altså det som nå gjøres, opparbeiding av notemateriale slik at det (igjen) kan spilles. Parallelt med selve edisjonsarbeidet pågår det også ulike forskningsaktiviteter, samt bruk av materialet i konsertsammenheng.
En av mange flotte ting med prosjektet Norsk musikkarv er å se hvordan en rekke av de norske musikkforskningsmiljøene på forskjellige måter er med. Det er altså snakk om et nasjonalt løft for en viktig del av norsk musikkarv. Nettavisen forskning.no har skrevet mer om prosjektet.