Jeg har snart vært instituttleder i to uker. Tiden har gått fort, og det har også skjedd veldig mye. Det er mange ting å lære, tilganger som skal fås, systemer å få oversikt over, møter å gå på, og mennesker å bli kjent med. Det mest spennende har vært å se en helt annen side av en institusjon som jeg trodde jeg kjente ganske godt. Dette er blant tingene jeg har lyst til å skrive om her på bloggen i tiden fremover.

Jeg er fremdeles ikke sikker på hvordan jeg skal bruke denne bloggen, hvor ofte jeg skal poste, hvor personlig jeg skal være, og hvor langt jeg skal gå i å presentere pågående og ikke-avsluttede prosesser. Men jeg hiver meg ut i det, så får det gå seg til etterhvert.

I løpet av uken har jeg begynt å kladde på ikke mindre enn ti ulike blogginnlegg, som alle tar for seg problemstillinger jeg føler det er viktig å si noe om, slik som hva er musikkvitenskap (ved UiO), og hvilken samfunnsnytte har egentlig musikkvitenskap? Jeg ønsker også å kommentere aktuelle universitetspolitiske spørsmål, slik som den nye IKT-meldingen og IMVs rolle i UiOs innovasjonsår.

Men før jeg hiver meg ut i alle disse skriveriene, tror jeg det kan være lurt å starte med å si litt mer om meg selv. Jeg skrev en veldig kort introduksjon i min første bloggpost, men tror det kan være relevant å si litt mer om min faglige bakgrunn. Som instituttleder er jeg en representant for hele musikkvitenskapsfaget (eller fagene, mer om det senere), men det betyr jo ikke at jeg ikke har en faglig identitet som jeg har med meg inn i stillingen. Tvert imot, faglig ballast er en forutsetning for å få en slik jobb. Så her er altså en kortversjon av hvordan jeg havnet der jeg er:

Studier

Jeg begynte å studere informatikk, matematikk og fysikk ved UiO i 1997 med et mål om å bli astrofysiker. Jeg kom aldri så langt, for etter et par år fant jeg ut at jeg hadde lyst til å ta musikk grunnfag for å få utløp for noe av den musikalske energien som jeg brukte på pianospilling og kordirigering ved siden av studiene. Jeg trivdes godt ved IMV, så det ble både mellomfagstillegg, storfag og hovedfag før jeg visste ordet av det.

På hovedfag ble jeg for første gang introdusert for det som senere skulle bli min hovedretning: musikkteknologi. Den gang var NOTAM en del av IMV, og tilbød egne hovedfagskurs i lydteori og algoritmisk komposisjon. Det var på NOTAM jeg for første gang ble introdusert for musikalsk programmering, noe jeg fikk ytterligere erfaring med som utvekslingsstudent ved CNMAT ved UC Berkeley i 2001-2002.

Uten at jeg var klar over det den gangen, ser jeg nå at min hovedoppgave om gjenkjennelse av korte musikksnutter var starten på min fascinasjon for å kombinere feltene musikkteknologi og musikkognisjon. Denne koblingen er interessant i en analytisk sammenheng, men jeg har også vært veldig fascinert av hvordan man kan inkludere kognitivie aspekter også i kunstnerisk praksis. Dette var en av grunnene til at jeg søkte meg til det internasjonale masterprogrammet i Art & Technology (nå Tillämpad informationsteknologi ) ved Chalmers i Göteborg, noe som resulterte i en masteroppgave om hypermedia-improvisasjon.

Forskning

Mens jeg studerte i Göteborg begynte jeg også å undervise som timelærer i Lydprogrammering ved IMV, og etterhvert bar det tilbake til IMV på fulltid som stipendiat i Musical Gestures-prosjektet. Prosjektet mitt dreide seg om studiet av menneskelige bevegelser i en musikalsk sammenheng, noe som på den tiden var et såpass ferskt tema at det var lite teori, få metoder og nesten ingen verktøy tilgengelig. For å lære mer dro jeg derfor til IDMIL-gruppen ved McGill i Montreal for å få tilgang på utstyr og kunnskap om de nyeste metodene. Avhandlingen min ble i stor grad brukt til definisjonsarbeid og metodeutvikling. Det var i denne forbindelsen at jeg utviklet en serie med analysemetoder (inkl. motiongrams og programvare som har fått utbredelse også utenfor musikkvitenskapen.

Etter et år som gjennomføringsstipendiat har jeg vært postdoktor i prosjektet Sensing Music-related Actions. Dette prosjektet ble avsluttet høsten 2012, og dette intervjuet oppsummerer fint hovedtrekkene i det vi har jobbet med. Mine bidrag har vært rettet mot videreutvikling av ulike analysemetoder og verktøy, samt oppbyggingen av et avansert bevegelseslaboratorium ved IMV.

I dag liker jeg gjerne å kalle meg selv for musikkforsker og forskermusiker. Jeg er opptatt av å forstå mer av hvordan mennesker opplever musikk gjennom å se på hvordan vi beveger oss til og med musikk. For å få til dette jobber jeg analytisk, ofte med utgangspunkt i labeksperimenter, men jeg synes også det er viktig å jobbe “syntetisk”, ved å lage og spille musikk selv (f.eks. med OLO, OMO og Sverm). For meg er kunstnerisk aktivitet en integrert del av min forskningspraksis, på samme måte som jeg ser at min vitenskapelige forskning er en naturlig del av min kunstneriske praksis. Jeg ser på denne tverrfagligheten som en berikelse, både personlig og faglig.

Sånn. Da tror jeg at jeg har skrevet nok om meg selv. De kommende bloggpostene skal dreie seg mindre om meg og mer om sak.